Invitasjoner

Da fikk jeg endelig fingen ut, og klarte å ta bilder av invitasjonene våre! Det tok litt tid, men nå skal jeg prøve å vise hva jeg har brukt og hvordan jeg har gjort det. (Se bort fra den rotete bakgrunnen. Jeg hadde ikke noe bedre). Som jeg sikkert har sagt før skal fargene i bryllupet gå i lilla og hvitt/krem. Noe som ikke kommer som et sjokk hverken for de som kjenner meg eller Marius.

                         Det jeg trengte:
                          hvitt papir,
                          lilla metalic papir fra panduro,
                          satinband i to størrelser (6mm og 3mm),
                          stempel (panduro)
                          stempelpute, svart
                          saks
                          dobbelsidig tape
                          utstanser
                          sirkelkniv (fungerer som en passer, bare med knivblad)
                          lighter
                          svart tusj
                          papirkutter (ikke med på bildet)

Her har jeg satt alt sammen. Jeg har desverre ikke bilder fra prosessen. Det jeg har gjort er å kutte et A4 metalic papir opp i to deler, hver del bretter jeg på midten og skjerer halvsirkel i på den ene siden ved hjelp av sirkelkutteren. Så limer jeg sammen under og på siden. Jeg lar det bare være åpning på toppen. Da får en en slags konvolutt, i stedet for det tradisjonelle kortet. På fremsiden har jeg så limt på en hvit firkant, så en lilla firkant med utstanset mønster. Her kan en jo velge å vrake mellom det som finnes. Etter dette har jeg limt bånd rundt hele kortet og "festet" under den siste firkanten hvor jeg har stemplet invitasjon (sånn at en ikke får stygge avslutninger med båndet). 

Teksten skrev vi på data, halvparten med "dere" og halvparten med "du", så ble det litt mer personlig. Navn skrev jeg på etterpå med tusj. Her er de bare skjært fra hverandre. Det ble skrevet ut 4 eksemplar pr side. Så klippet jeg hull med en hullemaskin og knøt i bånd. Her har jeg også svidd kantene på båndet for at det ikke skal flise seg opp.

Sånn er altså tanken bak invitasjonen, man åpner ikke, men drar opp teksten som fra en konvolutt. Det er mange som sliter med å åpne kortet, men de finner det ut etter hvert. Jeg og Marius sto og humret da folk skulle åpne, og det var like artig hver gang.